Løpe i ull og velge riktige joggesko

Ull har fått rykte på seg som noe man bare har på seg når det er kaldt og man skal stå stille. Det stemmer dårlig for merino, som er laget av så fine fibre at plagget kjennes mer ut som en vanlig teknisk trøye enn som genser. Her går vi gjennom hva ull faktisk gjør for deg på løpetur, hvilke plagg som passer, og hvordan du velger joggesko som passer foten din og stiene du løper på.

Hvorfor ull fungerer når du løper

Lukt. Ullfibrene har en overflate som gjør det vanskelig for bakterier å feste seg, og det er bakteriene som lager svettelukten. Et ullplagg kan henge til lufting og være brukbart dagen etter, mens en syntetisk trøye ofte må rett i vaskemaskinen.

Temperatur. Ull tar opp fuktighet fra huden og slipper den ut igjen, og det jevner ut forskjellen mellom oppoverbakkene og motvinden på vei hjem. Du blir sjeldnere både svett og kald i løpet av samme tur.

Fukt. Ull kan ta opp en tredel av egen vekt i fuktighet før den kjennes våt. Syntetisk stoff leder svetten fra seg, men blir klamt når du først har svettet mye.

Sol. Tettstrikket ull gir en viss UV-beskyttelse, så en tynn ulltrøye er ikke et dårlig valg en lys sommerdag heller.

Ulempen er pris og slitasje. Rene merinoplagg koster mer enn syntetisk, og de tåler ikke like mye gnaging fra ryggsekk eller vest. Mange velger derfor en blanding av ull og polyester eller Tencel, som holder lenger.

Ull innerst

Det innerste laget er det som betyr mest, fordi det ligger mot huden og tar imot svetten. Til løping vil du ha noe tynt og som sitter tett uten å stramme. Over 150–200 gram per kvadratmeter blir plagget fort for varmt, bortsett fra midtvinters.

T-skjorter til mildt vær

En ull-t-skjorte er riktig valg fra vår til høst, og under en tynn jakke når det går mot vinter. Stormberg-modellen under er en blanding av merino og polyester, noe som gjør den rimeligere og mer slitesterk enn rene ullplagg. Woolpower bruker ullfrotté, og sømmene er lagt slik at de ikke gnisser mot ryggsekk.

Langermet når det blir kaldt

Når det går under ti grader, er en tynn langermet ulltrøye et bedre utgangspunkt enn en tykk jakke. Du kan skru opp varmen med en jakke utenpå, og ta den av igjen når du varmer deg opp. Halv glidelås gir deg en enkel måte å lufte på. Devold Wool Mesh er en kombinasjon av merino og Tencel som er laget for variert aktivitet, mens Stormberg Polarfjell er 100 % merino og koster en brøkdel.

Ullongs under tights eller bukse

Lange ullongs er sjelden nødvendig før temperaturen går mot null. Da gjør de samme jobb for beina som trøya gjør for overkroppen. Velg dem tynne og elastiske, og sørg for at de ikke buker seg ved kneet.

Flere ullplagg finner du under ullundertøy.

Slik velger du joggesko

Skoen er den delen av utstyret du merker først hvis du velger feil. Kjøp ikke på pris eller utseende alene, men ta utgangspunkt i underlaget, hvor mye du løper og hvordan foten din er bygget.

Start med underlaget

Skal du hovedsakelig løpe på asfalt og grusvei, trenger du en sko med god demping under hælen og forfoten. På sti og i skogen trenger du mer grep og en slitesterk overdel som tåler røtter og stein. En vanlig veisko blir glatt i fuktig terreng, og en terrengsko med store knotter er trøtt og tung på asfalt. Løper du litt av begge deler, finnes det hybrider som takler grusveier og lette stier.

Se på foten

Foten faller grovt i tre kategorier: nøytral, flat og høy fotbue. Har du en nøytral fot, fungerer de fleste dempede skoene. Har du lav fotbue og ruller innover når du løper, passer en stabilitetssko bedre, med fastere materiale på innsiden av sålen. Er du usikker, kan du be en butikk med løpeprofil se på hvordan du går og løper, eller ta en kjapp videoopptak av beina bakfra.

Dempet sko til hverdagen

En myk sko med god demping er et trygt valg til rolige turer og lange økter. Du bruker den mest, og det er den som skåner kroppen når kilometerne hoper seg opp.

Stabilitet for deg som ruller innover

Stabilitetssko har ekstra støtte som holder foten på plass gjennom hele steget. De er ikke bare for dem med spesielle fotproblemer, men er et godt valg hvis du kjenner at ankel eller kne blir sliten etter en stund.

Lett sko til fartsøktene

Mange løpere bruker en egen, lettere sko til intervaller og tempoturer. Den har mindre demping og føles mer direkte, men er mindre skånsom enn dempede sko.

Terrengsko for sti og skog

Terrengsko har grov såle og en overdel som tåler skrubbing. De varierer fra myke og dempede til minimalistiske med tynn såle, der du kjenner underlaget bedre. Er du ny på det siste, bør du øke distansen gradvis, siden leggene og føttene må venne seg til det.

Prøving og levetid

Prøv skoen på ettermiddagen eller kvelden, når foten har hovnet litt, og bruk de sokkene du faktisk løper i. Det skal være omtrent en tommelbredde foran stortåen, og hælen skal ikke gli opp.

Løpesko varer typisk i 600–800 kilometer. Etter det er demping og støtte svekket selv om skoen ser fin ut. Kjenner du tunge ben, vondt i knærne eller at underlaget føles flatt, er det på tide med nye.